Vi ser på den mest spennende av de nye Ixus-modellene

I forbindelse med 10-årsjubileet for Ixus-serien, lanserte Canon noen nye modeller forrige måned. Vi har testet den mest spennende modellen, med vidvinkel og ansiktsgjenkjenning.

Erik Faarlund

Publisert 13. oktober 2006

Obs! Denne saken er fra 2006, og det kan derfor hende at ikke alle lenker fungerer som de skal.

Vi har etter hvert testet en del Ixus-modeller. Felles for de fleste har vært at de har hatt få store svakheter, men også få funksjoner som skiller dem fra mengden, eller egenskaper som gjør at de briljerer. De har vært lekre, men ellers litt ordinære kameraer. Likevel har de fått meget god omtale hos oss, nettopp på grunn av at de holder mål på alle områder.

Nå har Canon lansert Ixus 850 IS, som ikke bare har bildestabilisator, slik navnet hentyder, men også vidvinkel tilsvarende 28mm, og ansiktsprioritert fokus og eksponering. Dette er også funksjoner vi har sett før, men ikke hos mange, og ikke samtidig. La oss se om Canon denne gangen virkelig har laget en liten perle av et kamera.

Ixus 850 IS er et typisk lommekamera. Det er ikke av de aller minste, og grunnen til det, er at Canon har valgt å beholde den optiske søkeren, uten å redusere skjermstørrelsen eller annet. Det gjør ikke kameraet stort, men noe høyere enn for eksempel Panasonic FX07, som vi testet for en tid siden.

Byggekvaliteten er det som vanlig lite å si på. Ting kjennes solid og godt skrudd sammen. Yttersiden av kameraet er nesten helt dekket av metall, selv om det er en del plast internt. Kameraet har en vribryter/programhjul som vi tidligere har kritisert for å være for løst, og lett å endre på. Det er det nå gjort noe med, og hjulet er fast og med meget tydelige trinn.

Som vi har påpekt på tidligere modeller, er finishen litt skjør, og får lett riper. Du ødelegger ikke lett kameraet, men skjønnhetsmerker kommer fort. Canon har lansert en annen Ixus-modell – 900Ti – med titan i huset, som antakelig er langt sterkere, men den løsningen har de altså ikke benyttet på Ixus 850 IS.

Lokk som dekker batterirom, og kontakter er ikke av spesielt høy kvalitet. Det er tynn plast som ikke ser ut som det vil tåle all verdens påkjenning, så vær forsiktig når du håndterer disse.

Skjermen har en ramme rundt, som stikker litt utenfor selve skjermen, og gir en ekstra beskyttelse. Det gjør kameraet en millimeter tykkere, men kan være vel verdt det.

På toppen av kameraet er det en på/av-knapp som er felt ned i kamerahuset så du ikke slår på kameraet ved et uhell. Den lyser når kameraet er på. Det ser litt tøft ut, men har nok ingen reell verdi. Du har også utløseren på en zoom-ring rundt.

På baksiden, har du, foruten skjermen og søkeren, programvelgeren, en fireveis multivelger, et par meny-knapper og et par andre knapper. Det hele er oversiktelig og greit, og med funksjonene tydelig indikert med hvit skrift på grå bunn. Dessverre har skrift som befinner seg på knappene en tendens til å bli slitt bort over tid, så selv om det er tydelig nå, så kan det være at skrift ved siden av knappene, eller gravert inn i knappene hadde vært bedre over tid. Det er litt vanskelig å si sikkert.

Stativfestet er i metall, noe som ikke betyr så mye på disse modellene, men det viser at Canon har gjort litt ekstra for å holde kvaliteten høy på kameraet.

Kameraet er noe mindre enn Ixus 800 IS. Det er både tynnere, kortere og lettere, men er litt høyere. Det veier nå 150g uten batteri og minnekort, og 181g med.

Dette er det første Ixus-kameaet med noe som kan kalle vidvinkel, og vi jubler. Vidvinkel tilsvarende 28mm eller videre har alltid vært mangelvare på kompaktkameraer, og på lommekameraene har det nesten ikke vært å oppdrive. Nå ser det ut som flere og flere hører på oss, og gir oss nettopp vidvinkel, som vi har bedt om så mange ganger.

Canon Ixus 850 IS har en 3,8x zoom, som tilsvarer 28-105mm. Det vil vi hevde er noe i nærheten av et ideelt zoom-område. Større zoomområde kan fort gå på bekostning av den optiske kvaliteten. Dessverre har zoom-motoren bare 8 trinn, så det er ikke alltid så lett å få nøyaktig det utsnittet du ønsker. Her kunne vi godt tenkt oss litt flere trinn.

Lysstyrken er f/2.8 på vidvinkel, som er blitt en standard, men beskjedne f/5.8 på tele. f/5.8 synes vi er vel lite, og gir deg fort problemer med å få lang nok lukkertid når lyset ikke er optimalt. Kameraet har optisk bildestabilisator som kompenserer noe for dette, men vi hadde likevel helst sett at det var en blender bedre lysstyrke på tele. Den lille blenderen skyldes antakelig behovet for å gjøre kameraet kompakt.

Den optiske kvaliteten vil vi se nærmere på på neste side.

Jeg vet ikke om det er riktig å kalle 28mm vidvinkel for en funksjon, men det er et meget viktig verktøy i mange sammenhenger. Tar du bilder innendørs, vil du fort finne ut at du trenger det for å få med det du ønsker på bildet. Det er ikke alltid mulig å gå lenger unna motivet, hvis det står en vegg i veien. Også på ferie, for å med hele den flotte bygningen eller det storslåtte landskapet, er det nyttig med korte brennvidder.

Vi må også trekke fram den optiske bildestabilisatoren som viktig. Det er flere og flere kameraer som får bildestabilisering enten i optikken eller på sensoren, og det er gjør det mulig for deg å håndholde kameraer i dårligere lys, uten å få uskarphet på grunn av håndrystelser. Den vil dessverre ikke hjelpe på bevegelige motiver.

En helt ny funksjon i Canon-kameraer, men som vi også ser flere og flere produsenter tilby, er ansiktsgjenkjenning. Det vil si at kameraet kan detektere et (eller flere) ansikt, og fokusere og eksponere etter det. Vanligvis vil ansiktene være hovedmotivet på et bilde, men det er ikke alltid kameraer har skjønt det, og dermed gitt deg feil fokus og feil eksponering. Nå vil kameraet automatisk detektere ansikter, og dermed gi disse korrekt fokus og eksponering. Ganske smart, spør du oss. Systemet er ikke feilfritt ennå, blant annet håndterer det ikke ansikter i profil, eller ansikter som er delvis tildekket. Canon sier at det også skal ta kjæledyr og teddybjørner. Vi fikk det ikke til å fungere på en noe vilter hundehvalp, og det fungerte ikke på verken teddybjørner eller –pingviner. Men en tegning vi lagde ville den ta.

Nedenfor kan du se en video som demonstrerer systemet litt.

Hvis du derimot skal ta bilde av et menneske, og vedkommende ser noen lunde rett mot kameraet, vil du umiddelbart få opp en ramme som viser at kameraet har funnet et ansikt. Dersom vedkommende flytter seg, flytter rammen med. Det er støtte for opp til ni ansikter i det samme bildet.

Kameraet har en helautomatisk funksjon som gir deg veldig små muligheter til å sette innstilinger selv. Kameraet håndterer omtrent alt, og du kan konsentrere deg om motivet. Det er også en mer manuell funksjon, der du har kontroll over det meste, unntatt eksponering og fokus. Du kan velge å over- eller undereksponere, men kan ikke sette eksponeringsverdier manuelt, slik normalt er på lommekameraer.

Alle nyere Ixus-modeller har noe Canon kaller ”Mine farger”. Det er en funksjon for å endre på fargene i bildet. Du kan velge mellom sterkere eller svakere farger, sepia eller svart/hvitt. Men du kan også velge at bare rødt, bare blått eller bare grønt skal bli sterkere, at hudtoner skal bli lysere eller mørkere, eller du kan definere det selv. Her er det store muligheter for å eksperimentere, men husk at dette gjøres før bildet blir tatt, så hvis du setter helt ville innstillinger, kan resultatet fort blir mindre optimalt. Men ”Mine farger” er også tilgjengelig etter at bildet er tatt, og da kan du leke deg så mye du vil, for kameraet oppretter et nytt bilde når du bruker denne funksjonen, slik at du ikke ødelegger originalen.

Ixus 850 har en lysbildefunksjon, som gjør at du kan sette opp kameraet til å vise bildene som et lysbildeshow på skjermen, eller på TV, dersom du ønsker det. Du kan har en del ulike valg, men det ser ikke ut som du kan legge på lydeffekter.

Videofunksjonen er som på de fleste andre kameraer – 640 x 480 piksler med 30 bilder pr. sekund. Du kan ikke zoome mens du filmer, men digital zoom fungerer. Dessverre går det utover bildekvaliteten.

Makrofunksjonen gir deg mulighet til å gå inn til 2 cm fra motivet, og det gir deg utsnitt på ned til 40 x 30mm, som er ganske bra. Det er den samme fokusavstanden som på Ixus 800 IS, men fordi Ixus 850 har bedre vidvinkel, og det kun er på korteste brennvidde du får denne fokusavstanden, gir Ixus 850 et større utsnitt.

Vi savner fortsatt funksjoner som fjerning av røde øyne etter at bildet er tatt, og opplysing av mørke områder i kontrastrike motiver, slik Nikon og HP, blant andre, har. Det vil gjøre det lettere å bruke kameraet uten å trenge å tenke på etterbehandling på en datamaskin.

Kameraet er utstyrt med en 6,3cm (2,5 tommer) stor LCD-skjerm. Skjermen har refleksbehandling, så den fungerer noenlunde bra i sterkt sollys (ingen skjermer fungerer godt nok i sterkt lys). I svakt lys har skjermen en god evne til å forsterke bildet slik at det er mulig å se hva du tar bilde av, selv i svært dårlig lys. Kameraet gjør dette både ved å forsterke bildet, som gir litt mer støy på skjermen, og ved å redusere oppdateringsfrekvensen på skjermen. Men begge deler gjøres i såpass liten grad at det ikke blir sjenerende.

Skjermen består av 207 000 piksler, som er god oppløsning på en skjerm av denne størrelsen. Det gjør bildet skarpt og tydelig, og gjør det mulig å vurdere om et bilde er skarpt eller ikke.

Skjermen gir deg det meste du trenger av informasjon. Vi savner muligheten for å se histogram i sanntid. Histogram er kun tilgjengelig etter at bildet er tatt. Når du fokuserer, vises også eksponeringstiden, som er nyttig for å vite om du vil klare å holde kameraet stille lenge nok til at bildet blir skarpt.

Canon er en av få produsenter som har valgt å beholde den optiske søkeren i kameraene sine, og selv i Ixus-serien, som består av små kameraer, har de fått plass til den. Når LCD-skjermen ikke holder mål, eller hvis øynene dine ikke er helt unge lenger, og liker å fokusere på større avstand, er søkeren svært nyttig. Dessverre er det ingen veldig god søker. Den er liten, og den viser ikke hele bildet, slik at du får med mye mer på bildet enn det du ser i søkeren. Vi anslår at du ser ca 70% av bildet.

Batteriet er et relativt lite litium-ion-batteri som er oppgitt til å holde til 270 bilder i henhold til CIPA-standarden. Det følger med batterilader, så dersom du skaffer deg et ekstra batteri, har du mulighet til å lade det ene mens du bruker det andre.

Batterikapasitet - CIPA

Kapasiteten er omtrent midt på treet. Det er mange som er dårligere enn dette, men også noen som er vesentlig bedre.

Autofokushastigheten på kameraet er meget høy, og her er det lite venting. Forgjengeren, Ixus 800 IS har samme hastighet, så det er tydelig at Canon har fått fart på autofokusen. Det er meget bra, og en stor fordel når du skal ta bilder av motiver i fart.

Autofokushastighet vidvinkel - sekunder

Hastigheten holder seg høy, også på tele, og det er få kameraer som har noe å stille opp med.

Autofokushastighet ~100mm - sekunder

Autofokusen fungerer ned til ca 1,4 EV på vidvinkel, og 2,2EV på tele. Det er ikke all verden, men vil være nok til de aller fleste formål. Kameraet har en hjelpelampe til autofokusen, som har ganske lang rekkevidde, og som gir deg mulighet til å fokusere i mørket. Dessverre tennes hjelpelampen i mye bedre lys enn det er behov for den, og den kan være sjenerende noen ganger, men den er mulig å skru helt av hvis du ikke ønsker den.

Vi hadde aldri noen problemer med at fokusen bommet, med ett unntak. Dersom du setter kameraet i makromodus, zoomer helt inn, og forsøker å fotografere på et par centimeters avstand, så vil kameraet ofte bekrefte at fokus er oppnådd. Men ser du på skjermen, så er det helt tydelig at det ikke er tilfelle, så det vil ikke være et stort problem.

Oppstartstiden på kameraet er imponerende lav. Den var lav allerede på Ixus 800 IS, og har blitt enda lavere nå. Det kan skyldes at kameraet har fått en ny prosessor som kan håndtere oppstartsrutinene raskere. Den nye Digic III-prosessoren, som foreløpig kun finnes i de nye Ixus-modellene, skal forbedre en del ting på hastighetssiden.

1,53 sekunder er noe av det raskeste vi har målt på et kompaktkamera, og viser en fin trend mot at du skal slippe å vente på at kameraet slår seg på, slik det allerede har vært noen år på speilreflekskameraene.

Oppstartstid - sekunder

Utløserforsinkelsen er som vanlig neglisjerbar eller ikke målbar når blitsen er slått av, og du allerede har fokusert. Dersom vi slår på blitsen, tar det ca 17 hundredeler fra du trykker ned knappen til bildet blir tatt. Vi har sett kortere utløserforsinkelser enn det, men du vil neppe merke det. Det vi stusser litt over, er at det er såpass mye lenger forsinkelse enn det var på Ixus 800. Vi klarer ikke helt å forstå grunnen til det.

Utløserforsinkelse - med blits

Hvis vi ser hvor mange bilder vi kan ta på 10 sekunder, uten seriebildefunksjon, klarer vi 7 stykker uten blits. Det er færre enn med 800, som igjen er litt overraskende, og et resultat midt på treet.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Skrur vi på blitsen, faller resultatet til 4 bilder, som er skuffende lite, tatt i betraktning at Ixus 800 klarte 50% flere, og at resultatet er under gjennomsnittet. Noe av forklaringen er nok at kameraet har litt sterkere blits enn på 800, men det forklarer nok ikke hele forskjellen – særlig ikke siden det også var en forskjell når blitsen var slått av.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

Selv om vi vanligvis anbefaler å bruke en minnekortleser for å overføre bildene til datamaskinen, måler vi alltid overføringshastigheten, og fortsatt er det nye kameraer som benytter den håpløst akterutseilte USB 1.1-standarden til dette. Det gjør heldighvis ikke Canon, som på dette kameraet kan skilte med en overføringshastighet på hele 3,7 MB/s, som er noe av det høyeste vi har målt på et kompaktkamera, og enda høyere enn på Ixus 800, som også var blant de beste i klassen. Som nevnt innledningsvis, er lokket som dekker batteri og minnekort ganske skjøre greier, så for en gangs skyld vil vi faktisk anbefale deg å koble kameraet direkte til maskinen, i stedet for å bruke kortleser.

Filoverføringshastighet - MB/s

Alt i alt er vi fornøyde med hastigheten på kameraet. Oppstartstid, autofokushastighet og utløserforsinkelse er de viktigste faktorene. Vi som tester bruker ofte kameraet på en litt annen måte enn menigmann, men vi hang oss litt opp i at det, etter at et bilde var tatt, tok litt for lang tid før du fikk endret innstillinger, for eksempel ISO-verdi. Det tar lengre tid før du kan endre på disse, enn det tar før kameraet er klart for et nytt bilde. Vanligvis ikke noe stort problem, men det er litt irriterende noen ganger.

Som de fleste andre Ixus-kameraer, fungerer menyene veldig greit. Alle de vanligste innstilingene har du tilgjengelig direkte på knapper. De innstillingene du bruker litt sjeldnere finnes på en egen ”func”-meny, mens alle andre innstillinger er i den vanlige menyen. Det kan være litt forvirrende noen ganger å finne den rette innstillingen, når du ikke vet hvor den befinner seg, men det er relativt logisk, og du bør lære det fort. Menyene er tilgjengelige på en slags norsk, men Canon har ennå ikke tatt imot tilbudet mitt om å lese korrektur på menyene før de sendes av gårde til Japan. Men de kunne i det minste passe på at det ikke er en dyslektiker som gjør oversetterjobben, så her er det mye dårlig norsk, men med litt godvilje forstår du hva de mener. Hvis du har hatt Ixus-kamera før, bør du ikke ha noe problem med å kjenne deg igjen, og finne fram.

Skal du gjøre annet enn å zoome og knipse, er det ikke så lett å bruke én hånd. Men anbefales alltid å bruke to hender uansett, for å holde kameraet stødigere.

Det at kameraet ikke gjør noe forsøk på å bli det aller minste i klassen, gjør at det plass til fingre både på for- og baksiden av kameraet, og gjør det godt å holde, selv for de med litt store hender.

Zoom-ringen som ligger rundt utløseren synes vi er den beste måten å gj&;;oslash;re zoomingen på (med unntak av zoomring på objektivet, som blir litt vanskelig å få til på et lommekamera), og kameraet er i det store og hele meget brukervennlig. Men som vanlig er vi lite glade for at du må vir på programhjulet for å se på bildene du har tatt. Når et motiv plutselig dukker opp, hadde det vært en stor fordel å bare kunne trykke på utløseren for å være tilbake i opptaksmodus, i stedet for å måtte vri på hjulet. Det kan lett føre til at du mister motivet før kameraet er klart.

Vi har alltid vært rimelig fornøyde med bildekvaliteten på Ixus-kameraene. Men grunnen til at det er så få som tilbyr vidvinkel på kameraene sine, er at det er vanskelig å få god kvalitet til en rimelig pris. Derfor er vi svært spente på hvordan dette kameraet yter. Ta en kikk i galleriet, for å se bilder vi har tatt med kameraet.

Vi ser av oppløsningskartet at Ixus 850 IS gjør det litt bedre enn forgjengeren. Dette skyldes nok hovedsakelig at oppløsningen er økt fra 6 til 7 megapiksler. Sammenlikner vi med utsnittet tatt med det nye Sony T10 (en test av det kan plutselig dukke opp på en nettside nær deg), ser vi at det er mindre moiré på Ixus-en. Oppløsningen er ikke veldig forskjellig.

Sammenlikner vi hovedkortet, er det også en ørliten forskjell på de to Ixus-ene i 850s favør, og begge er bedre enn Sony T10.

Ser vi derimot på hjørnet av hovedkortet, blir bildet litt annerledes. Her er Ixus 850 klart dårligst. Sony T10 er heller ikke helt som vi ville hatt den, men T10 har foldeobjektiv, og de er vanligvis ikke like gode som de tradisjonelle. Grunnen til at Ixus 850 er så mye mindre skarpt enn forgjengeren, er nok at det, som nevnt er vanskeligere å lage gode vidvinkelobjektiver. Men at det skulle være så ille som dette trodde vi ikke. Her er det både dårlig skarphet og dårlig kontrast. Du skal ikke så veldig langt inn på bildet før det blir betraktelig bedre, men dette var for dårlig.

Utsnittet fra rådhuset i Oslo er ikke i hjørnet, men et sted omtrent midt mellom midten og hjørnet. Vi ser her at det er litt dårligere enn på Ixus 800, men bedre enn på Sony T10. Dette er ikke et unormalt resultat for kompaktkameraer, men som vi ser av sammenlikningen med Ixus 800, så vet vi at Canon kan bedre.

Skarpheten i senter er helt fin. Men det taper seg mot hjørnene, og helt i kanten er den dessverre for dårlig.

Ser vi på støynivået, har det blitt bedre. Allerede på ISO 200 ser vi det, og på 400 og 800 er det meget tydelig. Det kan se ut som Ixus 850 er omtrent ett trinn bedre enn Ixus 800. Det virker heller ikke som det har forsvunnet noe vesentlig mer detaljer enn det gjorde på Ixus 800. Dette skyldes nok den nye prosessoren Digic III, som antakelig kan gjøre en grundig støyfjerning raskere enn forgjengeren Digic II. Sammenlikner vi med Sony T10, så har de en litt annen tilnærming til problemet. De har svært lite støy, men det går med en del detaljer i samme slengen. Canon har valgt å beholde mer støy og mer detaljer.

Ser vi på bildet tatt på ISO 1600, så ser vi at det er alt for mye støy der. I galleriet finner du bilder tatt på ISO 1600, av litt mer naturlige motiver, og da ser du at det i praksis ikke er noe vits å ha muligheten til å bruke det i det hele tatt. Det er rett og slett for mye støy. Vi synes Canon kunne stoppet på ISO 800, men det er antakelig et krav fra markedet om høyest mulig ISO-verdi, uten tanke om hvorvidt det er brukbart.

Ixus 850 er omtrent helt identisk med 800 i fargegjengivelsen, men har litt for mye gult i det grønne. Sammenliknet med Sony T10 er det litt mer trøkk i fargene og litt riktigere blåfarge. Men ingen av dem vil være sjenerende gale.

Kromatisk aberrasjon oppstår i størst grad på vidvinkler, og det var derfor betryggende å se at dette har Canon under kontroll. På bildet til høyre kan du se noe, men det er ikke mye, og vi har sett det langt verre på bilder tatt med kameraer uten vidvinkel.

Dette er 100% forstørrelse. Normalt forstørrer vi til 200%, så det er ikke direkte sammenliknbart. Det er også tatt under andre værforhold enn tidligere bilder. Hvis du ser etter på stolpen, så ser du et blåskjær på venstre side. Det skulle ikke vært der, men er ikke spesielt sjenerende.

Det er svært lite vignettering ved vanlig fotografering. Selv på vidvinkel vil du antakelig ikke være i stand til å se at bildet blir mørkere mot hjørnene. Det er likevel noe, så det ser ikke ut som kameraet kompenserer for dette. Hvis du bruker blits, vil lysspredningen være litt dårligere enn den burde, og du vil få noe mørkere hjørner. Men det er tvilsom om du vil se det på normale motiver. Vi ser det når vi fotograferer en hvit vegg med tanke på å framprovosere det.

Canon har gjort et stort framskritt ved å lansere et kamera med vidvinkel og bildestabilisator og at på til puttet inn ganske ny og morsom teknologi. Ansiktsgjenkjenningen er både nyttig og morsom, og selv om vi helst hadde sett at den fungerte også i profil, og på pingviner, så er dette et langt stykke framover.

Kameraet er kjapt på de fleste områder, og særlig oppstartstiden og autofokushastigheten gledet vi oss over. Samtidig var det et par områder der kameraet var tregere enn forgjengeren, og det overrasker litt.

Ser vi på bildekvaliteten, som vi mener er det viktigste, så gjør kameraet det jevnt over bra, på alt unntatt ett område. Hjørneskarpheten er særdeles dårlig. Noe av det dårligere vi har sett. Dette er ofte et problem med vidvinkel, men Panasonic har for eksempel fått til dette mye bedre på sitt FX07.

Dette har vært et morsomt kamera å teste, og som trofaste akam-lesere vet, så er spesifikasjonene i stor grad i henhold til det redaktøren liker. Ting er godt gjennomført, og bortsett fra hjørneskarpheten har det vært lite å trekke for. Det hadde derfor vanket en ”Akam anbefales”, dersom denne hadde vært bedre.

Innledningsvis skrev jeg at noe av det som gjør Ixus-kameraene til testvinnere er at til tross for at de ikke har de store egenskapene som skiller dem ut fra mengden, så mangler de også de store svakhetene. Denne gangen har Canon valgt å gi kameraet svært interessante egenskaper, men dessverre har det altså også medført en vesentlig svakhet.

Vi vil på ingen måte fraråde deg å kjøpe kameraet, men be deg ta en ekstra kikk i galleriet for å se selv hvordan uskarpheten i hjørnene fortoner seg.